13.12.2007 - Fjellkraft svarer statssekretær Geir Axelsen

I en artikkel i Sunnmørsposten 11. desember gjentar statssekretær Geir Axelsen regjeringens påstander om at endringene i grunnrenteskatten ikke vil påvirke investeringene i ny vannkraftproduksjon. Dette er ikke riktig. Artikkelen nedenfor er Fjellkrafts svar til Axelsen, publisert i Sunnmørsposten 13. desember 2007.

Skatt på kraftproduksjon
Sunnmørsposten 13.12.2007

Svar til statssekretær Geir Axelsen.

I sitt svar til Erling Dybdal gjentar statssekretær Geir Axelsen er rekke påstander om regjeringens endringer i skatteregime for vannkraftverk som ikke kan stå uimotsagt.
Da grunnrenteskatten ble innført for ti år siden var hensikten å beskatte den meravkastning som oppstår i produksjon av vannkraft, den såkalte grunnrenten. All avkastning ut over risikofri rente pluss fire prosent (ca 9 prosent med dagens rentenivå) ble skjermet for grunnrenteskatt for å sørge for at kraftverkene fikk dekket sine kapitalkostnader før betaling av grunnrenteskatt. Så lenge normale kapitalkostnader er skjermet for grunnrenteskatt vil skatten ikke påvirke investeringsbeslutningene, og lønnsomme prosjekter vil bli bygget ut selv om skattenivået innen vannkraft er dobbelt så høyt som for annen næringsvirksomhet. I foreliggende statsbudsjett har regjeringen redusert skjermingsrenten til risikofri rente uten påslag (ca 5 prosent med dagens rentenivå). Dette medfører en dramatisk skatteskjerpelse for eksisterende kraftverk, da disse mister fradrag for 4 prosent av kapitalkostnadene årlig. For et kraftverk med skattemessig verdi på 100 millioner kroner medfører dette tapte fradrag på 4 millioner kroner pr år.

Geir Axelsen hevder at kun kraftverk med særskilt høy lønnsomhet vil betale grunnrenteskatt med regjeringens opplegg. Dette er feil. En avkastning på risikofri rente er ikke særskilt høy lønnsomhet, og det er ikke rimelig å anta at det finnes investorer som likestiller investeringer i vannkraftverk med investeringer i statsobligasjoner. Kapitalkostnaden i vannkraftverk ligger på rundt 9 prosent, og samsvarer godt med dagens skjermingsrente. Når de som investerer i vannkraftverk ikke lenger får fradrag for sine faktiske kapitalkostnader vil avkastningskravet før skatt nødvendigvis måtte øke, slik at prosjekter som er lønnsomme før skatt ikke lenger er lønnsomme etter skatt.

Konsekvensen av dette er at samfunnsøkonomisk fornuftige prosjekter ikke gjennomføres, og samfunnet går glipp av store mengder CO2-fri kraft. Geir Axelsen hevder videre at senkningen av innslagspunktet for grunnrenteskatt vil hindre skattemessig tilpasning av småkraftprosjekter. Dette er også feil.

Da innslagspunktet ble økt i 2004 var argumentene fra finansdepartementet nøyaktig de samme. Når de samme argumentene benytter både for en økning og en senkning av den samme grensen med tre års mellomrom bør det ringe noen bjeller. Det er urimelig å forvente at aktørene ikke vil tilpasse seg skattereglene. Tilpasningen med dagens regler har vært relativt beskjeden, da de fleste småkraftverk er av en størrelse som ligger under grensen på 5500 kVa. Når regjeringen nå senker grensen for grunnrenteskatt vil dette berøre langt flere prosjekter, samtidig som incentivene til tilpasning øker dramatisk når grunnrenteskatten skjerpes.

Geir Axelsen hevder at regjeringens opplegg vil stimulere til utbygging av vannkraftverk. Man må være rimelig virkelighetsfjern for å kunne trekke en slik konklusjon fra en av tidenes mest dramatiske skatteskjerperlser. Ny vannkraft har potensiale til å forsyne Norge med 5-10 TWh med CO2 fri kraft. Regjerings skatteopplegg vil rasere denne satsningen. Vannkraft er den eneste fornybare energiformen som er lønnsom uten vesentlige subsidier. Med regjeringens skatteopplegg vil også vannkraft være avhengig av subsidier for å kunne overleve.

Thorstein Jenssen

administrerende direktør i Fjellkraft AS