21.11.2007 – Regjeringen innfører grunnrenteskatt for småkraftverk

I statsbudsjettet for 2008 legger Regjeringen opp til en innstramming av grunnrenteskatten som vil få dramatiske konsekvenser for utbyggingen av fornybar energi i Norge, og som vil bety et langt skritt tilbake for satsningen på bærekraftig utvikling i distriktene.

Regjeringen har vedtatt en dramatisk innskjerpelse av grunnrentebeskatningen, som i praksis vil øke marginalskatten for småskala vannkraftverk fra 28 til 58 %. Denne innskjerpelsen skjer ved en serie tiltak som i sum innebærer en av de mest dramatiske skatteskjerpelser for noen næring i nyere tid.

Tiltakene Regjeringen nå har vedtatt medfører i praksis at innslagspunktet for grunnrenteskatt justeres ned fra dagens 5.500 kVa til 1.500 kVa. Videre økes satsen for grunnrenteskatt justeres fra dagens 27% til 30%, samtidig som risikotillegget ved beregning av friinntekt ved utlikning av grunnrenteskatt fjernes, slik at kraftverkene må svare grunnrenteskatt for en større del av inntektene enn i dag.

Skatteomleggingen vil få en rekke negative konsekvenser;

For det første vil justeringen av innslagspunktet for grunnrenteskatt gjøre det lønnsomt å justere ned ytelsen på om lag 600 planlagte kraftverk slik at de faller under grensen for grunnrenteskatt. Dette gjør at Norge kan miste opptil 2 TWh fornybar energi uten at inngrepene i naturen reduseres nevneverdig.

For det andre vil lønnsomheten i planlagte kraftverk endres vesentlig. Dette kan medføre at en rekke av de over 300 småkraftprosjektene som er konsesjonssøkt, og de mange hundre som er på planleggingsstadiet blir skrinlagt eller utsatt.

For det tredje vil distrikts-Norge vil gå glipp av store inntekter. Småkraftverk er en svært viktig inntektskilde for mange fraflytningstruede lokalsamfunn fordi mesteparten av verdiskapningen fra kraftverkene blir værende lokalt. Omleggingen av kraftverksbeskatningen vil medføre at en rekke småkraftverk ikke vil bli bygget ut, noe som vil få svært negative konsekvenser for grunneiere i distriktene.

Sist men ikke minst, vil Norge går glipp av en stor mengde CO2-fri kraftproduksjon uten at kraftbehovet reduseres. Dette medfører at kraften må produseres andre steder, og av andre energikilder. Dersom man skal erstatte 2 TWh vannkraftproduksjon med eksempelvis import av kullkraft, vil dette medføre utslipp på om lag 1.6 millioner tonn CO2 per år. Dette tilsvarer de årlige utslippene fra 100.000 nordmenn.

"Både den sittende og tidligere Regjeringer har lovet å styrke satsningen på fornybar energi, herunder bygging av småkraftverk. Den sittende regjering går nå i motsatt retning" sier Fjellkrafts administrerende direktør Thorstein Jenssen i en kommentar til vedtaket. Han fortsetter: "Investering i kraftproduksjon er kapitalkrevende og krever stabile rammebetingelser. Gjennom forslaget til statsbudsjett har regjeringen vist at det er stor avstand mellom ord og handling i energi- og miljøpolitikken. De grunneierne og andre som har satset tid og penger på småkraftverk de siste årene har all grunn til å føle seg ført bak lyset. For alle andre som vurderer å investere penger i fornybar energi er dette et bevis på at den sittende regjering ikke tar på alvor at en oppfyllelse av ambisiøse klimamålsetninger krever at de som ønsker å investere penger i denne bransjen har stabile rammebetingelser og en viss grad av forutsigbarhet".

Fjellkraft har, i nært samarbeid med Småkraftforeningen og andre sentrale aktører i bransjen, engasjert seg sterkt i kampen mot skjerpet grunnrenteskatt. Til tross for positive signaler underveis i den politiske behandlingen av statsbudsjettet, viser det seg at denne innsatsen var forgjeves.